Fjellrittet 2009
Hest, natur og mennesker i herlig harmoni
Så sitter vi igjen forventningsfulle på vei til Beitostølen med en uke med hest, naturopplevelser, frisk luft og spenning foran oss. Vi føler oss litt sikrere i år enn det vi gjorde i fjor da vi var «førstereise-jenter», men sommerfuglene ligger allikevel på lur og spørsmålene er nesten like mange i år som i fjor. «Hvilken hest får jeg?» «Hvordan er gruppa?» «Hvordan blir været?» «Har jeg pakket riktigere i år enn i fjor?» Bilen summer med forventning – og enda har ikke turen startet!
I 2008 var vi med på en 3 dagers tur fra Beitostølen via Bygdin, Haugseter og tilbake til Beitostølen igjen. Selv om det da var mangeår siden vi hadde sittet på en hest mer enn en times tid, satset vi på å surfe på gammel kunnskap – og jammen kom vi oss ikke greit inn i det igjen. Fjorårets tur ga mersmak og er årsaken til at vi igjen sitter i bilen på vei til „ells, og denne gangen for hele 6 dager. Endelig er det igjen tid for å oppleve den herlige nærkontakten med hest, natur og
mennesker. Vi gleder oss!
Det er Torgeir Svalesen, mannen bak Fjellrittet, som tar oss i mot sammen med de to andre ledsagerne Ellen Findreng og Astrid Lange. Fra første øyeblikk føler vi oss hjemme og godt tatt vare på. Dette er også årsaken til at vi i år igjen velger Fjellrittet fremfor andre som arrangerer lignende turer. Hvorfor gamble? Vi
var jo så utrolig fornøyde med fjorårets tur, og redselen for å velge noe annet som vi er overbevist om at ikke kan bli like bra, gjør at vi igjen er her på Beitostølen hos Torgeir og gjengen hans.
I løpet av de første timene blir informasjon om turen gitt, utstyr blir delt ut og hester blir fordelt. Det lukter deilig hest av utstyret vårt og lykken nærmer seg fullkomen. Vi smiler, ler og kjenner at kroppen kribler av forventning. Og så endelig skal vi få hilse på «vår» hest. O salige fryd! Dette store, vakre og snille dyret skal bære oss rundt de neste dagene – vi skal bli så gode venner!
Turene med Fjellrittet er godt beskrevet på hjemmesiden deres www.fjellrittet.no, så detaljer om hvor vi red hver dag skal vi ikke ta med her, det vi derimot skal er å forsøke å fortelle om noen av våre opplevelser og minner fra turene.
Dagene begynner med at hestene hentes fra beitet de har gått på om natten. De skal børstes, strigles og sales opp. Utover uken blir vi sikrere på rutinene og trenger ikke lenger å spørre om hjelp hele tiden – følelsen av mestring kjennes veldig bra!
Turene går for det meste i skritt og lett trav. Hestene er trygge i terrenget og vet hvor de skal sette hovene. De klatrer opp bratte fjellskrenter, vader over elveleier og det eneste vi trenger å gjøre er å styre dem i riktig retning. Noen strekk får vi også muligheten til å galloppere – følelsen av den sterke hestekroppen som langer ut i gallopp under oss er befriende! Det går så fort at tårene triller og smilet nesten går helt rundt! Mer!!
Fra hesteryggen skuer vi utover et vakkert landskap; vide vidder med myrull, lyng og småvann og rundt dette, høye snødekte fjelltopper så langt vi kan se. Luften er klar og frisk og gjør noe positivt med humøret.
Etter noen timer på hesteryggen er det tid for lunsj. Matpakken ble laget under frokosten, mens kaffen står klar ved bålet og venter på oss. Snakk om luksus! Litt vanskelig er det å komme av hesten riktignok, men hva betyr vel en litt øm bakende når man kan ligge i lyngen og spise lunsj mens man ser 20 hester rulle seg i fryd og senere beite få meter unna? Et av lunsj stedene har vi lyst til å nevne spesielt. Vi hadde ridd gjennom Brurskardet forbi Rundhøe og ned til Sandbakken hvor det ligger en gammel seter. Dette er det mest idylliske stedet vi noen gang har sett! Nærmere bonderomantikk kommer man ikke! Solen steker, kaffen er nykokt, vi ligger i gresset og hører hestene vrinske fornøyd og trøndere le. Ikke vet vi om det er noe spesielt med heste-mennesker, men fra første stund er stemningen god i gruppa. Alle smiler, ler, spøker og deler av den medbrakte sjokoladen.
Etter ettermiddagsetappen til hest, kommer vi frem til dagens overnattingsted. Vi bor på forskjellige hoteller og fjellstuer. Det er deilig med en dusj og en komfortabel seng på slutten av en lang dag da kroppene våre er litt støle etter å ha sittet så mange timer i salen. Favorittstedet er Haugseter Fjellstue som ligger ved Vinstervatnet. Her serverer de verdens beste rømmegrøt – og spekematen er det heller ikke noe å si på, så dette er et absolutt høydepunkt. Nå skal det sies at maten på denne turen generelt er veldig god – selv matpakkene vi selv smører med oss, smaker bedre ute i „ellet enn hjemme i byen, men en stopp på Haugseter anbefales uansett! Husk å smake på svelene deres også!
Hver kveld samles gruppen for å snakke om dagen og for å bli informert om morgendagen. Torgeir benytter også disse samlingsstundene til å prate om hesten, hovpleie og andre heste temaer. En av kveldene arrangerer Torgeir hesteskokast konkurranse for alle i gruppa. Konkurransen i år var knallhard og
nervene stod i spenn. Ingen klarte full pott, hvor premien var gratis tur neste år, men de 3 beste fikk alle premier og var naturlig nok strålende fornøyde. Stemningen er over gjennomsnittet og alle er med, unge som litt eldre.
Når vi ser tilbake på turene våre husker vi bare at vi hadde fint vær, men det stemmer kanskje ikke helt. En ettermiddag blåste det opp til et skikkelig uvær som kom så raskt at vi ikke fikk tid til å ta på oss regntøy. Det lynte, tordnet, haglet og pøsregnet! Etter kort tid kjente vi vannet renne fra regnjakken, inn under chapsene og ned i støvlene, men ingen surmulte av den grunn. Det hele ble så ekstremt at det bare var morsomt. Sjelden har vi vel opplevd et så kraftig regnvær direkte på kroppen! Vel inne på hotellet sprengte gruppen kapasiteten på tørkerommet og vi valgte å ta i bruk radiatoren på rommet for å få alt tøyet tørt. Det ble litt varmt å sove i et «tørkeskap» fant vi ut, men hva gjør man ikke for å slippe å sitte til hest i våt bukse.
En uke på Fjellrittet går så altfor fort, den er så full av inntrykk, opplevelser og frisk luft at timene og dagene føles som minutter. Tilbake på beitet, hvor vi første dagen hentet hestene, saler vi av for siste gang. Vi gir hesten «vår» en god klem, stryker den over mulen og hvisker en stor takk for en fantastisk opplevelse. Den har båret oss oss rundt over lyng og stein, oppover bratte fjell og ned i vide daler, den har gitt oss et overblikk over landskapet og tid til en ro en bare kan finne på hesteryggen. Den har gitt oss spenningen i galloppene og samtidig ro i sjelen. Samspillet mellom hest og menneske har på disse turene gitt oss så mye glede!
Turen avsluttes med middag på Jotnetunet. Email addresser utveksles, klemmer utdeles og noen tårer felles. I løpet av turen har vi blitt en sammensveiset gjeng som har opplevd masse og hatt mye morro sammen. Det er litt vemodig å ta avskjed med alle, men vi håper å treffe noen av dem igjen. Kanskje på ny tur med Fjellrittet?
Et par litt reduserte (det tar faktisk på en litt utrent kropp å ri i 8 timer hver dag) damer setter seg i bilen for å kjøre hjem til hverdagen igjen. Vi er skjønt enige om at vi nok ikke kommer til å prate så mye i bilen, vi er jo ganske slitne begge to. Så dårlig vi kjenner oss selv; skravla går om alt det hodet er fullt av; inntrykk,
opplevelser… vel er vi begge litt såre og ømme både her og der, men som vi konkluderer med: det er da bedre å ha litt vondt fordi vi har vært ute og opplevd og levd, enn fordi vi har sittet på sofaen og ikke gjort noe!
Blir det ny tur på oss til neste år? Ja! Fjellrittet anbefales på det varmeste! Maken til velorganisert opplegg, fantastiske hester, flotte naturopplevelser og gode ledere tror vi ikke det er lett å finne. Ta turen og sjekk selv!
Heste hilsen fra Mari og Heidi
