Our guests

One thing all of our guests have in common is that they all have riding experiences. Teenagers must be at least 12 years old, if traveling with an adult. Teenagers 15 years and older are allowed to ride alone.

There are teenagers and adults on the tours, but most of our guests are adults.

Below are some testimonials from some of our guests, explaining how they experienced the trip (mostly in Norwegian).

 

Sjekkliste for tur og fjellridning
Det bor en liten drøm i mange av oss om å ri i det norske høyfjellet. Krysse elver, raste i frodige daler og være i pakt med naturen og hesten i dens rette omgivelser. Frihetsfølelsen, hesten og naturen gjør noe med oss i en stresset hverdag.

Rideleir, fjellridning, turridning, villmarksturer, ukesturer – det er mange begreper å holde styr på. Noen har rideleir med tur en eller to dager, andre har ukesturer for nybegynnere og andre har ukesturer for øvede. Noen deler opp gruppen i øvede og uøvede. Noen bruker kun islandshest og andre har forskjellige raser blandet.Noen har følgebil til bagasjen og andre har pakkhester med.

14

Still deg følgende spørsmål
Det kan virke som litt av en jungel å finne fram i tilbudene. Det som er viktig er at du eller dere som skal reise sammen på en rideferie stiller dere selv følgende spørsmål:

Hva ønsker vi. Ri fra sted til sted eller ligge på en plass. Overnatte i lavvo eller i komfortable hotellsenger. Hvor lange dagsetapper osv. Er det noe spesielt område vi vil ri igjennom for å se.
Hvilke ferdigheter har vi. Det må alltid tas hensyn til den som har minst rideerfaring om man skal velge en tur for øvede ryttere eller for mer nybegynnere.
Hva slags hester ønsker vi å ri. Ønsker vi gode islandshester, velskolerte ridehester eller lettridde kaldblodshester. Utdanningsnivået på hester brukt på tur og fjellridning vil normalt være lavere enn på tradisjonelle rideleire.
Ønsker vi å delta på en tur med ungdommer eller bare for voksne eller begge deler.

Når dere har disse svarene kan dere søke blant arrangørene.

250 virksomheter
De som tilbyr tur og fjellridning er en uensartet gruppe der det skiller mye både på kvalitet og pris. Mange har lang fartstid og andre er relativt nystartede etter at det har blitt trangere tider i det tradisjonelle landbruket, samtidig som det har vært mulighet å få støtte til oppstart.

Senter for Bygdeturisme har innhentet ca 250 adresser på virksomheter som driver innen denne bransjen i dag.

Hest og Helse var de første som grep fatt i dette og tilbød kurs for drivere av “hest og turismevirksomhet med hest”. Dette var i 1985. Etter dette har flere folkehøgskoler og landbruksskoler hatt utdanning av personell som skal drive med slik virksomhet på timeplanen. Norsk hestesenter er også i startgropen med et utdanningstilbud.

24

Noen kvalitetskrav
Det som er viktig for deg som vil på ferie er at du får en positiv og god ferie og at du ønsker å gjøre det samme igjen neste år. Det har vært en del tilfeller av “aldri mer hesteferie på meg” etter en uke på tur.

Det som er viktig er at arrangøren:
–     Leverer det som er lovet gjennom markedsføringen.
–     Har voksne ledere (over 18 år) som har gode kunnskaper i alt fra skoing, hestehantering, kundebehandling og førstehjelp. Og som følger hele turen og er til stede.
–     At hestene har et godt gemytt og er godt forberedt. Det er også viktig at hesteflokken er en etablert homogen gruppe der det ikke er for mye rivalisering.
–     At utstyret som brukes er solid og vedlikeholdt og dimensjonert for oppakning og vekt.
–     At det sosiale er ivaretatt med veiledning underveis, fagprat på kvelden og sosialt samvær.
–     At arrangøren er medlem av reisegarantifondet og har de nødvendige tillatelser fra næringsmiddeltilsyn (ved tilberedning av mat), distriktsveterinær ol.

Endel arrangører har gått sammen og dannet “Hest i turistnæring” som er en bransjeorganisasjon som har satt kvalitetskrav i høysetet. Alle offentlige tillatelser skal være i orden for å bli godkjent, samt at bransjens eget kvalitetssikringsprogram skal følges. Du kan se mer på deres hjemmeside.

Prisene og kvaliteten varierer
Når det gjelder pris på tur og fjellridning så vil de variere fra 3600,- til 7500,- Ofte vil pris og kvalitet henge sammen, og de turene der man skifter overnattingssted vil ofte falle dyrere ut enn der man ligger alle nettene på samme sted.

For å finne en ferie som passer for deg så hør også på andre som har vert på slik ferie om de er fornøyd eller ikke. Det sier ofte mer enn 100 lekre brosjyrer.

Lykke til med ferievalget!

32

En uke i den norske fjellheimen du sent vil glemme

Vi er tre “helfrelste” damer som ønsket oss en “annerledes” ferie fra stressende jobber, hjem og husarbeid. Tenk å sitte på hesteryggen og skue utover praktfulle fjell eller ligge på ryggen under rasten og se opp i skyene – pg alt er helt stille bortsett fra lyden av gomlende hester. Et sted der du bare har ansvar for deg selv og hesten, og Torgeir og Odd ordner resten. Hvor kan du oppleve det?

Vi studerte annonser og ble fristet av å oppleve Jotunheimen til hest. Vi grep sjansen og meldte oss på Fjellrittet.

Mottakelsen på Beitostølen innfridde allerede forventningene om en opplevelsesrik ferie. Det kriblet vel litt i magen hos alle, da Torgeir fortalte om Leirungsdalen og at skulle sove i lavo eller under åpen himmel i to netter! Hvordan klarer damer seg i 3 dager uten dusj, speil – og do!? og hva pakker man i saltaskene. Dette er villmarksliv i ordets rette forstand. Leirungsdalen er en fantastisk opplevelse. Bratte snøkledde fjell som favner om deg, og ei brusende vill elv som møter deg ved dalens begynnelse. Alt opplevd fra hesteryggen.
Maten smaker alltid godt, selv om du ikke er verken nygredd eller parfymert! Å innta lunsjen tilbakelent i lyngen, ved et sprakende bål og hvile slitne og ømme muskeler. For ømme muskler må du regne med selv om du er en godt trent rytter og hestene er godlynte og flinke til å ta seg fram i terrenget. etter dager i villmarken må vi allikevel medgi at dusj og badstue på Bessheim med påfølgende 3-retters middag heller ikke er å forakte.

Et lite utdrag av hva du kan oppleve på Fjellrittet.

Og hva er så spesielt med ei slik ferieuke? Er det fjellet, hestene, frisk luft, trivelige folk, variasjon eller er det rett og slett det å oppleve at tiden “står stille” og du har tid og ro til å ta vare på øyeblikket? Få fart på fjellferien!

Ponniekspressen kommer farende. Krigshylene fra hesteryggen kunne raskt fått tankene over til det ville vesten. Hadde det ikke vært for at utsikten er så norsk som noen. Jotunheimen ligger bak oss, og Vinstervann foran oss. Snøflekkene i hellingene ligger fra i fjor.
Tekst og foto: Lill-Torunn Kilde

Foran rir Torgeir Svalesen, som er leder for Fjellrittet. Etter ham følger fem skravlebøtter i alderen 11 til 13 år. Torgeir gir tegn til trav- og gjengen setter av gårde langs grusveien. På stølene står kuene og ser langt etter oss.

Det er andre dagen av Fjellrittet. Ungdommene er blitt varme i trøya.
– Så du hvordan hesten min løp da du kom opp på siden? spør Ina (11) og snur seg nesten bak fram på islandshesten.

Jentene kvakler av oppstemthet. I dag er vi delt inn i fire grupper, og foreldrene fikk selvfølgelig ikke være med i ponniekspressen. Gamle damer på noen og tretti får pent holde seg lengre bakover i rekka. Men Torgeir rir først og passer på at farten ikke blir for stor.

4

Få fart på fjellferien!

Ponniekspressen kommer farende. Krigshylene fra hesteryggen kunne raskt fått tankene over til det ville vesten. Hadde det ikke vært for at utsikten er så norsk som noen. Jotunheimen ligger bak oss, og Vinstervann foran oss. Snøflekkene i hellingene ligger fra i fjor.
Tekst og foto: Lill-Torunn Kilde

Foran rir Torgeir Svalesen, som er leder for Fjellrittet. Etter ham følger fem skravlebøtter i alderen 11 til 13 år. Torgeir gir tegn til trav- og gjengen setter av gårde langs grusveien. På stølene står kuene og ser langt etter oss.

Det er andre dagen av Fjellrittet. Ungdommene er blitt varme i trøya.
– Så du hvordan hesten min løp da du kom opp på siden? spør Ina (11) og snur seg nesten bak fram på islandshesten.

Jentene kvakler av oppstemthet. I dag er vi delt inn i fire grupper, og foreldrene fikk selvfølgelig ikke være med i ponniekspressen. Gamle damer på noen og tretti får pent holde seg lengre bakover i rekka. Men Torgeir rir først og passer på at farten ikke blir for stor.

Fysisk ferie
Vi startet på Beitostølen i går. Der ble vi servert middag i Gydas Hall, et langhus bygget etter mønster fra vikingetiden. Så fikk vi utdelt hester etter ferdigheter og ønsker. For å delta på Fjellrittet må du kunne beherske en hest i trav og galopp, og klare å sale opp hesten din selv.

– Du bør også vite litt om hva fjellet har å by på, både av vær og andre forhold, sier Torgeir Svalesen. – Turene passer for folk som er glad i dyr og natur, og som liker ferie med fysisk aktivitet og hyggelig atmosfære. Dette er en veldig uhøytidelig ferie, som er fri for snobberi, sier han.

Hesteferie

Turene med Fjellrittet går hele sommeren, og består av ukesturer, helgeturer og firedagersturer. Alle starter og slutter på Beitostølen. Vi er med på en fire dagers tur, sammen med tjuefem andre. Halvparten av deltakerne har vært med på Fjellrittet før. Noen har med seg barna sine, andre har med seg foreldrene sine. For på ridetur er det ikke en selvfølge at det er foreldrene som har mest å lære bort.

5

Ferskinger
Linn Merethe (11) har gått på rideskole i to år. Hun har med seg mamma Bente Mjøen Larssen, som bare har ett år på rideskole bak seg. For begge er dette første ferie på hesteryggen. – Jeg synes vi er flinke. Det er ikke mer strabasiøst enn forventet, sier Bente.

Turen er en fin kombinasjon av det vi begge liker best. Jeg elsker fjellet, Linn Merethe elsker hester. På en slik tur får hun også en fin introduksjon til fjellet. Det er et stort poeng for meg. Nå sier hun faktisk at hun liker å være ute i naturen, det sa hun ikke for ett år siden.

Mor og datter spiser lunsj i det grønne. Hjelpemannen, smeden og bagasjekjøreren Odd Torekoven har fått fyr på bålet og kaffe på kjelen. Rundt omkring på beitet ligger ryttere og saler spredt. Noen klager på støle lår, andre på sure sokker. Matpakkene blir ledd av. De har fått ymse fasonger og fargerikt innhold etter en halv dag i sadeltaskene. Vi lærer nok å pakke bedre i morgen.

Fjellridning

Dagen avsluttes på Haugseter ved Vinstervann. Hestene slippes igjen på beite, mens rytterne inntar rømmegrøt og spekemat. Uvante fjellryttere siger godt ned i stolene.

6

Ferskinger
Linn Merethe (11) har gått på rideskole i to år. Hun har med seg mamma Bente Mjøen Larssen, som bare har ett år på rideskole bak seg. For begge er dette første ferie på hesteryggen. – Jeg synes vi er flinke. Det er ikke mer strabasiøst enn forventet, sier Bente.

Turen er en fin kombinasjon av det vi begge liker best. Jeg elsker fjellet, Linn Merethe elsker hester. På en slik tur får hun også en fin introduksjon til fjellet. Det er et stort poeng for meg. Nå sier hun faktisk at hun liker å være ute i naturen, det sa hun ikke for ett år siden.

Mor og datter spiser lunsj i det grønne. Hjelpemannen, smeden og bagasjekjøreren Odd Torekoven har fått fyr på bålet og kaffe på kjelen. Rundt omkring på beitet ligger ryttere og saler spredt. Noen klager på støle lår, andre på sure sokker. Matpakkene blir ledd av. De har fått ymse fasonger og fargerikt innhold etter en halv dag i sadeltaskene. Vi lærer nok å pakke bedre i morgen.

Fjellridning

Dagen avsluttes på Haugseter ved Vinstervann. Hestene slippes igjen på beite, mens rytterne inntar rømmegrøt og spekemat. Uvante fjellryttere siger godt ned i stolene.

7

Kombitur
Ina (11) har funnet pappas fang. Han har brukt dagen til fots i fjellet sammen med storesøster Line (16) og hunden Kaili. Mens Ina og Kaia (13) følger Fjellrittet til hest. Om kvelden møtes hele familien til middag og peiskos.

– Vi var med på Fjellrittet i fjor også, utenom storesøster som ikke er interessert i hester, forteller pappa Paal Nygaard.

I år skulle vi finne en ferie som passet alle, men det var ikke så lett når de to yngste er så veldig hestefrelste. De kunne jo heller ikke tenke seg å dra på en annen rideferie. De måtte tilbake til sine hester.

Fjellridning
Ina og Kaia rir hjemme i Bergen også. De bor ved siden av to ridesentre, og Kaia har begynt å spare til egen hest. Pappa hadde nok ikke noe valg. Det ble kombitur i fjellet. To til fots og to til hest.

– Jeg synes kombinasjonen har fungert helt utmerket, sier han. Det var fint at vi kunne ta med hunden også, så slapp den å være på kennel. Det blir nok kombitur til neste år også, men da prøver vi en hel uke.

En gutt holder
Ina klatrer ned av pappas fang og er klar for nye aktiviteter. Ute er det fem plussgrader. Det frister ikke med kveldsbad. Men å leke gjemsel holder varmen i fem ungjenter, som ikke har tid til å legge seg. Det har heller ikke Jo (10) som er den yngste sønnen til Torgeir Svalesen. Han har holdt styr på jentene i snart fire dager, og blant annet vist dem hvordan man rir bak fram på en islandshest.

Kanskje jentene savner flere gutter?
– Nei da, det er greit at det ikke er flere gutter her, sier jentene nesten i kor. For de ser så teite ut i ridebukser.

– Men det kunne godt vært mer risengrynsgrøt, legger Ina til.
Jentene forsvinner opp på rommet. De må rekke å finne svar på noen spørsmål fra en skoledagbok. Og selvsagt finne på flere tiskeviskerier.

8

Mesterkåring
Gradestokken rikker seg ikke i løpet av natten. Fortsatt fem varmegrader. I løpet av den timen det tar å sale opp alle hestene, får vi regn, sol og yr etter hverandre. Klok av fjellets uberegnelige vær, plasserer de fleste regnbuksen øverst i saldeltasken. Og den får vi bruk for.

Målet før lunsj er stølen Titrebu. Deretter rir vi videre mot Kjølabu. Oppover skrenter på fjellvante hester. Som ikke setter hoven ned tilfeldig mellom steinene, men akkurat der de må.

Oppå vugger seksogtjue sjeler ganske stille. Alene på en stein sitter heiloen og plystrer. Kroppen synes å ha blitt vant til vuggingen, været og lufta.

En søtlig lukt fra våt hest sprer seg i nesen. Tankene er milevis fra tettpakkede fornøyelsesparker. Selv om vi får prøve oss på et slags ringspill senere på kvelden.

Kjølabu er nemlig stedet for kåringen av turens Fjellrytter. Mesteren kåres i en omgang med hesteskokasting. Linn Merethe imponerte med å vinne, og mamma Bente imponerte omtrent like mye med å tape.

9

Speidertur
Stølen Kjølabu drives med stømaggregat, og er det eneste overnattingsstedet på turen som kan minne om yngre dagers speiderleire. I hylla i peisestua står det også gamle sangbøker. Dermed finner Torgeir fram munnspillet. Resten finner fram den sangstemmen de har.

De tre andre overnattingsstedene på turen har de fleste bekvemligheter. Både når det gjelder rom, mat og service. Sier du i fra på forhånd blir det også tatt hensyn til eventuelle matallergier og andre spesielle ønsker. Selv om enkelte behov trenger mer enn fire dager på å bli dekket.

– Jeg skulle ønske det varte en uke til..sukker Caroline (11) under siste dags rast ved Olevann. Nå har jeg jo endelig skjønt meg på hesten.
Rideferie

Beitostølen ligger bare et par timer unna. Der avsluttes rittet med middag i Gydas Hall. Minnebøker og adresser passerer rundt bordet. Også blant de over skolealder?

Fakta om Fjellrittet
Turprisen dekker hest med utstyr, overnatting og mat. Innlosjering skjer på turisthytter, fjellstuer og støl, på to – og firemannsrom.

Aldersgrensen er 12 år i følge med voksne, 15 år uten voksne. På vår tur var det likevel med flere elleveåringer. Rideferdigheter ser dermed ut til å telle mer enn nøyaktig alder.

Hestene består av lettdøl, tungdøl, ponnier, og islandshester. Turen starter og slutter på Beitostølen. Fjellrittet er medlem av Reisegarantifondet og bransjeforeningen “Hest i turistnæring”.

10

Fjellrittet 2009
Hest, natur og mennesker i herlig harmoni

Så sitter vi igjen forventningsfulle på vei til Beitostølen med en uke med hest, naturopplevelser, frisk luft og spenning foran oss. Vi føler oss litt sikrere i år enn det vi gjorde i fjor da vi var «førstereise-jenter», men sommerfuglene ligger allikevel på lur og spørsmålene er nesten like mange i år som i fjor. «Hvilken hest får jeg?» «Hvordan er gruppa?» «Hvordan blir været?» «Har jeg pakket riktigere i år enn i fjor?» Bilen summer med forventning – og enda har ikke turen startet!

I 2008 var vi med på en 3 dagers tur fra Beitostølen via Bygdin, Haugseter og tilbake til Beitostølen igjen. Selv om det da var mangeår siden vi hadde sittet på en hest mer enn en times tid, satset vi på å surfe på gammel kunnskap – og jammen kom vi oss ikke greit inn i det igjen. Fjorårets tur ga mersmak og er årsaken til at vi igjen sitter i bilen på vei til “ells, og denne gangen for hele 6 dager. Endelig er det igjen tid for å oppleve den herlige nærkontakten med hest, natur og
mennesker. Vi gleder oss!

Det er Torgeir Svalesen, mannen bak Fjellrittet, som tar oss i mot sammen med de to andre ledsagerne Ellen Findreng og Astrid Lange. Fra første øyeblikk føler vi oss hjemme og godt tatt vare på. Dette er også årsaken til at vi i år igjen velger Fjellrittet fremfor andre som arrangerer lignende turer. Hvorfor gamble? Vi
var jo så utrolig fornøyde med fjorårets tur, og redselen for å velge noe annet som vi er overbevist om at ikke kan bli like bra, gjør at vi igjen er her på Beitostølen hos Torgeir og gjengen hans.

I løpet av de første timene blir informasjon om turen gitt, utstyr blir delt ut og hester blir fordelt. Det lukter deilig hest av utstyret vårt og lykken nærmer seg fullkomen. Vi smiler, ler og kjenner at kroppen kribler av forventning. Og så endelig skal vi få hilse på «vår» hest. O salige fryd! Dette store, vakre og snille dyret skal bære oss rundt de neste dagene – vi skal bli så gode venner!

Turene med Fjellrittet er godt beskrevet på hjemmesiden deres www.fjellrittet.no, så detaljer om hvor vi red hver dag skal vi ikke ta med her, det vi derimot skal er å forsøke å fortelle om noen av våre opplevelser og minner fra turene.

Dagene begynner med at hestene hentes fra beitet de har gått på om natten. De skal børstes, strigles og sales opp. Utover uken blir vi sikrere på rutinene og trenger ikke lenger å spørre om hjelp hele tiden – følelsen av mestring kjennes veldig bra!

Turene går for det meste i skritt og lett trav. Hestene er trygge i terrenget og vet hvor de skal sette hovene. De klatrer opp bratte fjellskrenter, vader over elveleier og det eneste vi trenger å gjøre er å styre dem i riktig retning. Noen strekk får vi også muligheten til å galloppere – følelsen av den sterke hestekroppen som langer ut i gallopp under oss er befriende! Det går så fort at tårene triller og smilet nesten går helt rundt! Mer!!

Fra hesteryggen skuer vi utover et vakkert landskap; vide vidder med myrull, lyng og småvann og rundt dette, høye snødekte fjelltopper så langt vi kan se. Luften er klar og frisk og gjør noe positivt med humøret.

Etter noen timer på hesteryggen er det tid for lunsj. Matpakken ble laget under frokosten, mens kaffen står klar ved bålet og venter på oss. Snakk om luksus! Litt vanskelig er det å komme av hesten riktignok, men hva betyr vel en litt øm bakende når man kan ligge i lyngen og spise lunsj mens man ser 20 hester rulle seg i fryd og senere beite få meter unna? Et av lunsj stedene har vi lyst til å nevne spesielt. Vi hadde ridd gjennom Brurskardet forbi Rundhøe og ned til Sandbakken hvor det ligger en gammel seter. Dette er det mest idylliske stedet vi noen gang har sett! Nærmere bonderomantikk kommer man ikke! Solen steker, kaffen er nykokt, vi ligger i gresset og hører hestene vrinske fornøyd og trøndere le. Ikke vet vi om det er noe spesielt med heste-mennesker, men fra første stund er stemningen god i gruppa. Alle smiler, ler, spøker og deler av den medbrakte sjokoladen.

Etter ettermiddagsetappen til hest, kommer vi frem til dagens overnattingsted. Vi bor på forskjellige hoteller og fjellstuer. Det er deilig med en dusj og en komfortabel seng på slutten av en lang dag da kroppene våre er litt støle etter å ha sittet så mange timer i salen. Favorittstedet er Haugseter Fjellstue som ligger ved Vinstervatnet. Her serverer de verdens beste rømmegrøt – og spekematen er det heller ikke noe å si på, så dette er et absolutt høydepunkt. Nå skal det sies at maten på denne turen generelt er veldig god – selv matpakkene vi selv smører med oss, smaker bedre ute i “ellet enn hjemme i byen, men en stopp på Haugseter anbefales uansett! Husk å smake på svelene deres også!

Hver kveld samles gruppen for å snakke om dagen og for å bli informert om morgendagen. Torgeir benytter også disse samlingsstundene til å prate om hesten, hovpleie og andre heste temaer. En av kveldene arrangerer Torgeir hesteskokast konkurranse for alle i gruppa. Konkurransen i år var knallhard og
nervene stod i spenn. Ingen klarte full pott, hvor premien var gratis tur neste år, men de 3 beste fikk alle premier og var naturlig nok strålende fornøyde. Stemningen er over gjennomsnittet og alle er med, unge som litt eldre.

Når vi ser tilbake på turene våre husker vi bare at vi hadde fint vær, men det stemmer kanskje ikke helt. En ettermiddag blåste det opp til et skikkelig uvær som kom så raskt at vi ikke fikk tid til å ta på oss regntøy. Det lynte, tordnet, haglet og pøsregnet! Etter kort tid kjente vi vannet renne fra regnjakken, inn under chapsene og ned i støvlene, men ingen surmulte av den grunn. Det hele ble så ekstremt at det bare var morsomt. Sjelden har vi vel opplevd et så kraftig regnvær direkte på kroppen! Vel inne på hotellet sprengte gruppen kapasiteten på tørkerommet og vi valgte å ta i bruk radiatoren på rommet for å få alt tøyet tørt. Det ble litt varmt å sove i et «tørkeskap» fant vi ut, men hva gjør man ikke for å slippe å sitte til hest i våt bukse.

En uke på Fjellrittet går så altfor fort, den er så full av inntrykk, opplevelser og frisk luft at timene og dagene føles som minutter. Tilbake på beitet, hvor vi første dagen hentet hestene, saler vi av for siste gang. Vi gir hesten «vår» en god klem, stryker den over mulen og hvisker en stor takk for en fantastisk opplevelse. Den har båret oss oss rundt over lyng og stein, oppover bratte fjell og ned i vide daler, den har gitt oss et overblikk over landskapet og tid til en ro en bare kan finne på hesteryggen. Den har gitt oss spenningen i galloppene og samtidig ro i sjelen. Samspillet mellom hest og menneske har på disse turene gitt oss så mye glede!

Turen avsluttes med middag på Jotnetunet. Email addresser utveksles, klemmer utdeles og noen tårer felles. I løpet av turen har vi blitt en sammensveiset gjeng som har opplevd masse og hatt mye morro sammen. Det er litt vemodig å ta avskjed med alle, men vi håper å treffe noen av dem igjen. Kanskje på ny tur med Fjellrittet?

Et par litt reduserte (det tar faktisk på en litt utrent kropp å ri i 8 timer hver dag) damer setter seg i bilen for å kjøre hjem til hverdagen igjen. Vi er skjønt enige om at vi nok ikke kommer til å prate så mye i bilen, vi er jo ganske slitne begge to. Så dårlig vi kjenner oss selv; skravla går om alt det hodet er fullt av; inntrykk,
opplevelser… vel er vi begge litt såre og ømme både her og der, men som vi konkluderer med: det er da bedre å ha litt vondt fordi vi har vært ute og opplevd og levd, enn fordi vi har sittet på sofaen og ikke gjort noe!

Blir det ny tur på oss til neste år? Ja! Fjellrittet anbefales på det varmeste! Maken til velorganisert opplegg, fantastiske hester, flotte naturopplevelser og gode ledere tror vi ikke det er lett å finne. Ta turen og sjekk selv!

Heste hilsen fra Mari og Heidi

111
121
131
15
141
17
19
18
20
211
221

Fjellrittet

Torgeir Svalesen, Beitovegen 128, 2950 Skammestein
e-post: post@fjellrittet.no MOB: 91 18 55 03